Farlige dyr

(se også Det reisemedisinske skrekkabinett)

Giftige dyr

Det å være giftig er en vanlig tilpasning i naturen, både som forsvar og til bruk ved angrep. På engelsk skiller man mellom ”venomous” (med giftige sekreter) og ”poisonous” (i seg selv giftig å spise).

Slangebitt

I følge WHOs statistikk er det 30-50 000 dødsfall hvert år på grunn av slangebitt. Hovedsakelig dreier det seg om en yrkesrisiko for bønder og, i Sørøst-Asia, for fiskere. Når europeere får slangebitt er det oftest under forsøk på å håndtere slanger. Det er sjelden turister dør av slangebitt, men som reisemedisinere får vi ikke så sjelden spørsmål om det.

Av de ca 2400 slangeartene som finnes i verden er det ca. 50 som har noen klinisk betydning.

Systematisk inndeling av slanger: Hoggormer,Viperidae: Hoggorm (Viper), puffadder/gabonviper (Bitis), bushmaster (Lachesis), klapperslanger (Crotalus), lanseslanger (Bothrops), sagskjellvipere (Echis), asiatiske lanseslanger (Trimersurus), Agkistrodon, m.fl.

Giftsnoker,Elapidae: Kobraer (Naja, Ophiophagus), kraiter (Bungarus), mambaer (Dendroaspis), korallslanger (Micruroides og Micrurus), taipaner (Oxyuranus), dødssnok (Acanthophis), tigerslanger (Notechis), brunslanger (pseudonaja).

Havslanger, Hydrophiidae: Lapemis Hardwicki, Hydrophis cyanocinctus, Laticauda colubrina. Australske giftsnoker stammer trolig fra havslangene.

Slangegift er en kompleks blanding av enzymer, lavmolekylære proteiner og peptider. Multifaktorielt sykdomsbilde. Differensialdiagnose ved andre tilstander.

Slangeserum er vanskelig tilgjengelig fra Norge, men finnes lokalt på sykehusene der det er aktuelt med slangebitt. Serum må administreres av erfarne klinikere, og må ikke brukes ukritisk. Serumet produseres vanligvis i hester, og må lages med tanke på de lokale slangeartene. Omnivalent slangeserum er tvilsomt. Det er ikke aktuelt å utstyre turister med slangeserum. Det er langt frem til at slangevaksiner kan få noen praktisk nytte.
Dekkende klær og støvler er viktigste forebyggelse. Man må se seg godt for, og unngå å trenge seg gjennom tett vegetasjon. Om man ser en slange må man ikke prøve å avlive den, men trekke seg rolig tilbake. Ingen slanger ønsker konfrontasjon med mennesker.

Øgler

Kun to giftige arter: gilaøgle og vorteøgle, de fører sjelden til dødsfall hos mennesker.

Amfibier

Noen frosker lager de mest potente giftene vi kjenner, men de representerer ingen risiko for mennesker (om man ikke blir skutt på med en giftpil!).

Fisk

En rekk fisk har giftige pigger (fjesing, steinfisk, skorpionfisk, piggskater, noen maller). Vass ikke rundt i fjæra i tropene, uten fottøy. Steinfisk, Cynankeja horrida er den verste. Stikkene kan gi kolossale smerter, som kan lindres ved at området senkes ned i vann som er så varmt som pasienten kan tåle, helt på grensen til det som gir brannskader. Prosedyren må gjerne gjentas flere ganger. Piggskater kan skade mennesker om de blir fisket. Stikk av fiskepigger er sjelden dødelig.

Noen fisk er giftige å spise, et ikke så lite helseproblem blant fugu-spisende japanere. Disse fiskene tilhører ordenen tetraodontiformes, og fordi mange av dem kan blåse seg opp kalles de ”puffers”. Fiskene inneholder tetrodotoxin. Selv om fugu-kokkene har fem til syv års læretid og en offentlig godkjenningsordning dør det et femtitalls japanere hvert år av dette.

Enkelte rovfisk, som barracuda og red snapper kan være giftige på grunn av opphopning av dinoflagellattoksiner (Ciguatoxin) i næringskjeden. Det er de store eksemplarene som oftest er giftige.

Nesledyr

En av de mest vellykkede rekker i dyreriket. Deres våpen er neslecellene (cnidocytter). Koraller, sjøanemoner, maneter: portugisisk krigsskip, sjøveps. Det er årlig atskillige dødsfall i Australia på grunn av sjøveps (særlig Chironex fleckeri), døden kan inntre etter få minutter, på grunn av hjertesvikt. Om man overlever i 30 minutter klarer man seg, men det kan opptre nekroser. Som førstehjelp ved manetskader anbefales eddik. Man må ikke ha på sprit, da det får u-avfyrte cnidocytter til å utløses. Om man ikke har eddik med seg på stranden skal man kaste på tørr sand, og skrape bort sand og tentakler. Hjerte/lungeredning og antiserum har reddet en del ofre.

Bløtdyr

Conussnegler har giftharpun med et hurtigvirkende neurotoksin i snabelen, noen er like farlige som slangebitt. Disse meget vakre sneglene er det verdt å merke seg, i det noen kan være fristet til å plukke dem opp for å ta med sneglehuset hjem. Snabelen kan bøyes bakover, så det er ikke noe sted på sneglen det er trygt å holde.

Blåringet blekksprut (Octopus maculosus) har giftig bitt. Noen nakensnegler adopterer nesleceller fra nesledyr de har spist.

Muslinger lager ikke selv noe toxin, men de kan i perioder med mye alger (”red tide”) ha store mengder dinoflagellattoksiner i seg og kan gi paralytic shellfish poisoning, PSP. Disse toksinene forsvinner fort når vannet klarner. Det blir gitt advarsler i media når skjellene er farlige.

Pigghuder

Kråkeboller er en viktig risiko for dykkere/snorklere. Det dreier seg her både om gift, og ren mekanisk irritasjon. Piggene kan ha enveis mothaker som driver dem innover.

Leddyr

Edderkopper
30 000 arter, alle er giftige, men bare 20-30 arter er potensielt farlige for mennesker. Australia har spesielt mange farlige edderkopper. I likhet med slanger har edderkopper en kompleks blanding av toksiner som skal lamme og fordøye. Loxosceles, ”fiddler spiders”: Hovedsakelig lokal cytotoxisk effekt.
Latrodectus, Den sorte enke: Systemisk effekt, kardiovaskulær kollaps.
Edderkopper kan gjemme seg i sprekker, i sko og under toalettseter.

Skorpioner
Nattaktive dyr. Om dagen ligger de i sprekker, under trestykker og steiner. Giftbrodden sitter på enden av halen, som kan slås forover (i prinsippet er det trygt å gripe giftbrodden bakfra). Det er hovedsakelig for barn at skorpioner kan være dødelige. Smerte og skrekk er de viktigste symptomene hos voksne. Det finnes ca 350 arter, det er i hovedsak de artene som har stor giftbrodd, og små klosakser som er farlige.

Skolopendere og tusenbein
Lokalirriterende, sjelden farlige.

Krepsdyr
Det er en rekke krabbearter som er giftige å spise. Som når det gjelder sopp: spis kun de artene du vet er spiselige.

Flått
Viktigste problem er at de er sykdomsvektorer. Noen arter som kan gi lammelser finnes i Sørøst-Asia.

Insekter
Blodsugende arter har stor betydning som sykdomsvektorer, og noen kan gi betydelig lokalirritasjon, men disse behandles ikke i denne sammenhengen.

Fysisk farlige dyr

Dette er et tema som gir uuttømmelig stoff til spennende fortellinger. Når et menneske blir angrepet av et farlig dyr skaper det store avisoverskrifter. Statistisk forårsaker imidlertid dyreangrep en svært liten andel av dødsfallene i verden. Men, som når det gjelder slangebitt, er dette noe folk spør om når de skal ut å reise. Det er kun virveldyr som har noen dokumentert betydning, det er ingen holdepunkter for at kjempeblekkspruter eller -muslinger har skadet mennesker.

Fisker

Fra 1990 til 1995 ble det registrert 283 haiangrep i verden, hvorav 40 var fatale. Mer enn halvparten av angrepene har vært på mindre enn 1,5 meters dyp. Nesten alle angrepene er av enten hvithai eller tigerhai, altså de store pelagiske artene, som normalt tar bytte av menneskestørrelse, for eksempel sel. Haiarter som bebor korallrevene, og som oftest sees av mennesker, angriper sjelden eller aldri. Haier angriper uten varsel. Det er svært sjelden at offeret ser haien før den angriper (og om man ser en hai er det svært liten sannsynlighet for at den vil angripe). Et haiangrep foregår ofte på den måten at haien påfører offeret ett dødelig bitt, og så kan det ta en stund før den kommer tilbake. Det er i dette tidsrommet man har en sjanse til å redde vedkommende.

Det er bare haier som angriper mennesker uprovosert. Nærgående mennesker kan likevel bli skadet av andre fisk. En person ble bitt i ansiktet da han holdt en fisk i munnen og på den måten prøvde å mate en stor barracuda. En annen holdt frem en fisk for å mate en australhavabbor, Epinephelus lanceolatus (familie Serranidae) som kan veie opptil 400kg, den takket ja til fisken - og til armen. Murener er åler som finnes i alle tropiske hav. De angriper ikke mennesker, med mindre man stikker hånden inn i hulene deres. Når en murene først får tak slipper den ikke så lett, og det har hendt at man må kutte hodet av fisken for å få den til å slippe. Avtrekkerfisk kan forsvare territoriet sitt, og bite snorklere og dykkere, men det blir sjelden alvorlige skader. Kirurgfisk har et knivskarpt ”blad” ved siden av haleroten, som kan gi ganske store flenger på dem som svømmer for nær.

Reptiler

De to farligste krokodilleartene er nilkrokodillen Crocodylus niloticus , som finnes i Afrika, og deltakrokodillen Crocodylus Porosus, som hovedsakelig finnes i Australia. De største eksemplarene kan veie over 1 200 kg og de kan oppnå en fart på 30 km/time under vann. De kan også være svært raske over meget korte distanser på land. Å undervurdere en krokodilles hurtighet på land kan være skjebnesvangert, de kan hive seg raskt rundt og slå voldsomt med halen. Krokodiller er i stand til å skyte seg opp fra vannet med om lag halve kroppslengden og gripe bytte som står i vannkanten eller på en gren. De kan ligge stille under vann i to timer uten å puste, for så å ”eksplodere” ut av vannet, eller de kan la seg drive med strømmen under vann de siste metrene før de slår til. De kan være usynlige for et uøvet øye på bare 20-30 cm dyp. En liten bevegelse i vannspeilet, som når et dyr kommer for å drikke, eller når man stikker en hånd eller fot ned i vannet kan utløse angrep. I krokodilleområder skal man være varsom selv ved små bekker, som kan huse langt større krokodiller enn man skulle tro. Når de først har fått tak, vil de dra byttet under vann og rulle seg rundt, så offeret drukner og blir revet i stykker. Nilkrokodiller dreper ca 1000 mennesker hvert år i Afrika, og enkelteksemplarer skal ha drept opptil 400 mennesker. Krokodilleangrep kan forebygges ved å lytte til lokale advarsler. Det finnes også farlige krokodiller i India, men disse er nesten utryddet. I Amerika finnes de nesten utryddede sorte kaimaner, som kan angripe mennesker, men det er sjelden. I perioden 1973 til 1990 ble fem barn drept av alligatorer i Florida.

Komodovaranen, eller ”komodo-dragen”, kan veie opptil 165 kg. Den lever av åtsler og store pattedyr som hjort og villsvin på noen små øyer i Indonesia, og kan angripe mennesker. Den er rask og smidig, en god svømmer og klatrer med stor dyktighet i trær.

Fugler

Struts kan i pressede situasjoner sparke og hakke i hjel et menneske, ett til to per år i Afrika, likeledes andre strutseliknende fugler (kasuar og emu). Det er ikke kjente eksempler på at rovfugler har drept mennesker.

Pattedyr

De farligste pattedyrene er de store kattene. Løver dreper 300-500 mennesker per år, leoparder like mange og tigere 600-800 per år. Det er vanligvis svekkede eller sårede individer som dreper mennesker. Om en gruppe mennesker blir angrepet, vil en løve forsøke å drepe ferdig det utsette offer, mens en leopard vil forsøke å skade så mange som mulig, så fort som mulig. Det er spesielt farlig å skadeskyte en leopard. De store amerikanske kattedyrene, puma og jaguar, dreper sjelden mennesker.

Når det gjelder brunbjørn (inkludert grizzly) vil angrepet vanligvis være et selvforsvar fra bjørnens side. I de fleste tilfellene har mennesker uforvarende kommet altfor nær. Binner med unger utgjør 20% av populasjonen, men lager 80% av skadene på mennesker. I mer enn 80% av bjørneangrep overlever mennesket, og det er størst sjanse til å overleve om man setter seg til motverge, eller prøver å komme seg unna. Dersom bjørnene virkelig hadde vært ute etter å drepe mennesker, ville nok dødeligheten av bjørneangrep vært langt høyere, da en norsk brunbjørn uten vanskelighet kan drepe en voksen elg. Man må for all del ikke spille død, da bjørnen er åtseleter. Fra 1900 til 1979 ble 19 mennesker drept i nasjonalparker i Nord-Amerika, og 22 ble drept utenfor parkene i Alaska av grizzly-bjørner. Amerikanske svartbjørner fører sjelden til dødsfall, men skader mennesker oftere enn grizzlybjørner. I Eurasia har vi foruten brunbjørn også de små asiatiske bjørneartene (kragebjørn, brillebjørn, asiatisk svartbjørn og leppebjørn), men noen stor risiko for mennesker representerer disse dyrene ikke.

Peter Høeg har skrevet: ”…isbjørnen….trekvart tonn muskler, knogler og tænder. En ekstrem, livsfarlig eksplosjonsevne. Et rovdyr der kun har eksisteret i 20 000 år, og i den tid kun kendt to kategorier av pattedyr. Sin egen art, og byttet, føden” (Fra Frøken Smillas fornemmelse for sne). Antall dødsfall på grunn av isbjørn er lavt, fordi de holder til på steder hvor det ferdes få mennesker, og disse menneskene gjerne er bevæpnet, og vil skyte isbjørnen før den gjør noen skade. I motsetning til de andre bjørnene har man ikke her med et skremt dyr å gjøre, men et dyr som er ute etter mat. Man må alltid ha med et tilstrekkelig kraftig skytevåpen når man ferdes i områder hvor det forekommer isbjørn. Det har vært fire dødsfall på grunn av isbjørn på Svalbard og Bjørnøya siden 1971.

Det er meget sjelden at ulv dreper mennesker. Det er noe usikkert om ulven i det hele tatt har drept mennesker i Norge. Det har i alle fall ikke skjedd siden 1900. Man regner med at tamme hunder angriper 1,5 millioner og dreper 10-20 mennesker hvert år.

Hyener dreper 20-100 mennesker i Afrika hvert år.

Generelt gjelder det å alltid må sette seg til motverge om man blir angrepet av et stort rovdyr, og forsøke å holde det på avstand ved å kaste ting på dem. Når det gjelder de store kattene er de så effektive at offeret ofte ikke en gang rekker å gi lyd fra seg. Om det opptrer et menneskeetende dyr i et område, må dyret uskadeliggjøres så fort som mulig. Det store flertall av individene vil aldri angripe et menneske.

Elefanter dreper 200-500 mennesker hvert år i Afrika og India, flodhester 200-300 og afrikanske bøfler 20-100. Planteetere utgjør altså en likeså stor fare for mennesker som rovdyr. Viktigste forebyggelse er å holde seg på avstand og trekke seg tilbake om dyret oppfører seg truende.

Noen generelle kommentarer

Når det gjelder dyr i havet gjelder regelen: bare se, men ikke røre. Har man først kommet seg ut i vannet og svever fritt, er risikoen for giftige stikk liten.

Lytt til lokale advarsler, og bruk sunn fornuft. Ville dyr skal betraktes på respektfull avstand.

I forhold til trafikkulykker, AIDS og malaria representerer farlige dyr en minimal risiko for turistreisende. Det farligste dyr i verden er for øvrig Homo sapiens, som de siste tiår har stått for ca. 200 000 individuelle drap og ca. en million drap i krig per år.

Litteratur:

Gunnar Hasle: Farlige dyr. Tidsskrift for den norske legeforening 2002:17.

Se også referat fra Gunnar Hasles foredrag i Travellers Club.