Publikumssider       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Fagportal-forside

 

Helseproblemer ved dykking

Se også: Legeattest for dykkersertifikat.

Dykking er noe av det mest spennende og interessante man kan oppleve på en sydenferie. Det er blitt svært populært å kombinere ferien med et dykkerkurs. Kvaliteten på kursene er svært varierende, og det kan gå ut over sikkerheten. Dersom man tar et dykkerkurs i Norge innenfor et anerkjent opplæringssystem, vil man lære om helseproblemer ved dykking, men det skal her nevnes de tingene man minst må kjenne til før man dykker.

Dykking er klassifisert som høyrisikosport. I følge tall fra USA er det 3-9 dødsfall per 100 000 dykkere per år (1). Imidlertid er risikoen sterkt knyttet til at utøverne ikke gjør som de skal. Om man dykker med pålitelig utstyr og følger alle regler for sikkerhet, er dykking lite farlig. Ca 60 % av alle dødsfall i forbindelse med dykking skyldes rett og slett drukning, ofte i forbindelse med at man får panikk. Mennesker med psykiske problemer, særlig de med tendens til angst eller klaustrofobi, skal kort og godt ikke drive med dykking.

Snorkling regnes av mange som en ufarlig aktivitet, men ulykkesstatistikken fra Great Barrier Reef i Australia viser at det er flere som dør av snorkling enn av dykking, og det gjelder særlig utlendinger. Om man ikke er medisinsk skikket til å dykke bør man heller ikke snorkle (2).

Drukning

De fleste dykkerulykker dreier seg rett og slett om drukning. Det kan være utstyr som ikke er riktig montert, panikksituasjoner hvor for eksempel uerfarne dykkere blir trukket ned av vekten av blybeltet før de har fått pusteventilen i munnen, eller utmattelse som gjør at man ikke greier å komme seg opp av vannet ved egen hjelp, for eksempel på en båt i bølger. En annen typisk drukningssituasjon er at nybegynnere etter et dykk tar av seg maske og munnstykke når de kommer opp til overflaten uten å ha tisltrekkelig oppdrift.

Her dreier det seg om enkle tiltak for forebyggelse:
-Dykk ikke alene.
-Sjekk utstyret før du går ut i vannet.

Barotraumer

Under nedstigningen må trykket i mellomøret utlignes. Dersom man går for fort ned får man squeeze, som gir smerter, og i verste fall, kan trommehinnen sprekke. Dette kan være farlig, da kaldt vann i mellomøret kan føre til akutt svimmelhet og brekninger. Utligningen foregår ved at man holder for nesen mens man blåser ut og svelger. En sjelden kan man få utblåsning av membranene mellom det indre øre og mellomøret, om man presser på for hardt under forsøk på utligning. Dette skjer fordi man får høyre trykk i det indre øre enn det er i vannet på det dypet man er, mens man har trykk som ved overflaten inne i mellomøret. Dette er en alvorlig tilstand. Om man får vondt i øret under neddykking, skal man stige litt opp og utligne trykket forsiktig. Om man har brukt slimhinneavsvellende nesedråper for å unngå øreproblemer, og effekten av disse har gått ut mens man er nede, kan man få omvendt blokkering ved oppstigning. Trommehinnen kan da sprekke fordi den buler utover.

Noe av det farligste som kan skje under dykking er at lungeblærene sprenges fordi man holder pusten ved oppstigning. Det kan da komme luft inn i lungevenene, og denne luften går via hjertet til pulsårene, og man får såkalt luftemboli. Dessuten kan man få pneumothorax, som betyr at det samler seg luft inne i brystkassen, utenpå lungene, slik at lungene ikke kan fungere.

Nitrogenrus

Når man dykker på mer enn 15 m dyp vil dømmekraften kunne reduseres på grunn av den store nitrogenmengden man får i blodet. Dette følger "Martinis lov": 15 dybdemeter tilsvarer én Martini, 30 meter tilsvarer to Martini osv. Rusen er i seg selv ikke farlig, men den kan føre til at man blir uforsiktig, og at man mister orienteringsevnen, så man ikke vet hva som er opp eller ned.

Trykkfallsyke

Når man er utsatt for økt nitrogentrykk i lang tid, vil det kunne akkumuleres så mye nitrogen i blodet at det dannes bobler i vevet etter at man har kommet opp. Dette er en alvorlig tilstand som skal behandles av leger med spesialkompetanse i dykkermedisin. Tilstanden kan forebygges ved å holde seg på trygge marginer innenfor de grensene man kan lese ut av dykkertabellene. Det finnes også dykkercomputere som erstatter tabellene. Problemet er at noen dykkere slår av hjernen når de slår på computeren, og 55% av ulykker på grunn av trykkfallsyke rammer dykkere som bruker slike computere. Man bør derfor følge tabeller, og ha computeren som back up. Man må ikke fly før 24 timer etter dykking. Ved dykking i store høyder må tabellene korrigeres for det.

Dykking og medikamenter

Dykkere skal ikke bruke Lariam, i følge produsenten, da Lariam hos noen personer kan nedsette dømmekraften. Imidlertid har Diving Medicine Advisory Committee (DMAC 1998) erklært at: om meflokin er det anbefalte medikament i et område og om man har tatt minst tre doser av medikamenet over en periode på to-tre uker uten at bivirkninger,er det svært usannsynlig at de vil opptre, og man kan trygt dykke. De som tidligere har tatt meflokin og ikke har hatt bivirkninger kan dykke med en gang.

Alle medisiner med "varseltrekant" (sterke smertestillende medisiner og sovemedisiner) mot bilkjøring skal selvfølgelig unngås av dykkere. Man må absolutt ikke drikke alkohol før dykking.

Noen kontraindikasjoner mot dykking

Graviditet, epilepsi, alle slags hjertesykdommer, astma, tidligere spontanpneumothorax, cerebrovaskulære lidelser, hjernetumor, diabetes, sigdcelleanemi, strikturer i GI-tractus, øsofagusdivertikler, øsofagusrefluks, en rekke ØNH-tilstander, angsttilstander, psykoser, alkohol- og medikamentmisbruk. Før måtte alle ha legeattest, men nå baserer dykkeskolene seg på et egenerklæringsskjema hvor man skriver under på at man ikke har disse sykdommene. Personer med kroniske sykdommer bør i alle fall rådføre seg med lege (helst en lege med interesse for dykkermedisin/reisemedisin) før de skal prøve å ta dykkersertifikat.

De fleste mener at tidligere trykkfallsyke er en kontraindikasjon mot å dykke.

Legeattest for dykkersertifikat

For å få vanlig amatørdykkersertifikat trengs det ingen legeattest, om man fyller ut en egenerklæring som viser at ingen av kontraindikasjonene foreligger. Dersom det ut fra egenerklæringen er tvil om at man er skikket til å dykke, kreves det legeundersøkelse. For yrkesdykkere kreves det uansett en omfattende helseundersøkelse av en autorisert dykkerlege.

Farlige dyr i havet

Risikoen for å bli angrepet av hai er svært liten. De fleste dykkere synes at det å få se hai er en stor opplevelse. Det er hovedsakelig de store pelagiske artene, som hvithai og tigerhai som er farlige. Harpunjakt under vannet fører til at det flyter blod, og det tiltrekker og opphisser haiene, og øker risikoen for haiangrep. Noen av fiskene i korallrev er territorielle, som murener og avtrekkerfisk, og kan angripe kraftig om man kommer for nær. Det finnes mange giftige dyr i havet, både fisk med stikkende pigger: kalkunfisk, skorpionfisk, piggskater, steinfisk, fjesing, livsfarlige maneter (maneter skal man holde seg langt unna i tropene), ildkoraller, vakre conussnegler med en giftharpun som er like farlig som et slangebitt, og kråkeboller. Fellesnevneren er "bare se, men ikke røre".

Reiseforsikring og dykking

Du bør sjekke med ditt forsikringsselskap hvorvidt forsikringen gjelder skader ved dykking. Ved forsikring i
Europeiske Reiseforsikring er man dekket for fritidsdykking ned til 40 meters dyp. Dykking på større dyp enn det, samt yrkesdykking, dekkes ikke av den vanlige helårs-reiseforikringen.

Videre lesning

1. Alan Spira: Diving and Marine Medicine Rewiew. Part II: Diving Diseases. Journal of Travel Medicine 6;3:180-198.

2. Jeffrey Wilks: Scuba Diving and Snorkeling Safety on Australia’s Great Barrier Reef. Journal of Travel Medicine 7;5:283-9.

Dykkepedia.

Søk i dette nettstedet:


Viktig informasjon og forbehold