Reisendes sikkerhet
Se også artikkelen om lureri.
Om det er flere sammen må alle vite hvor de skal før man reiser, og man må ha
prosedyrer for å finne hverandre igjen, om noen kommer bort. I våre dager løser internett
det problemet, bare alle vet hverandres e-post adresse.
Valg av reisemål er viktig, når det gjelder å unngå kriminalitet. Sydøst-Asia er generelt
tryggere enn Afrika og Latin-Amerika. Som en hovedregel kan man si at i land hvor myndighetene
respekterer menneskerettighetene vil ofte innbyggerne også gjøre det. Det er for eksempel mye
tryggere i Costa Rica enn i Colombia. Man må følge med på nyhetene om det er aktuelle politiske
forhold som gjør reisen utrygg. Opplysninger om forholdene i de enkelte land gis av
Utenriksdepartementets konsulatseksjon. Det går også an å gå inn på hjemmesidene til
Britisk UD. Det skal mye til at myndighetene advarer mot å reise. Dersom norske myndigheter går ut med advarsel mot å reise til et land, har man rett til å få avbestilt en pakkereise, men man får ikke avbestille flybilletter.
Det er etter hvert blitt vanlig med nettkaféer i mange land, og man kan hente ut disse
opplysningene underveis. Videre gjelder generelle forsiktighetsregler uansett hvor man ferdes:
Vær forsiktig med alkohol, berusede personer er mye mer utsatt for vold og ran enn andre. I
storbyer er det tryggere å ferdes på steder hvor det er mange andre mennesker enn på avsides
steder. Det er tryggere å gå ute om dagen enn om natten. Ransmenn vil alltid vurdere sin egen
risiko, en eller to kraftige menn går tryggere enn en dame som er alene. Det er en fordel å ikke
stikke seg for mye ut, ikke bære synlige verdigjenstander, "dress down". Samtidig bør man holde
seg noenlunde ren og velstelt, ellers kan man oppfattes som et lett bytte og at ingen vil bry
seg om å etterforske ranet.
Om man blir ranet, må man for all del ikke provosere ranerne. Erfaringer har vist at de som
blir drept ved for eksempel flykapringer er dem som påkaller seg kaprernes oppmerksomhet. Man
må gi ranerne det de ber om.
Amerikanere, og spesielt amerikanske jøder er utsatt for å bli plukket ut som ofre ved
flykapringer. Om man heter for eksempel Moses eller Saul til fornavn er det lurt å bruke
initialer i stedet for fornavnet i pass og andre papirer flykaprerne kan få tak i.
Om ranerne ikke bare truer, men faktisk angriper fysisk (eller man blir voldtatt) må man
sette seg til motverge, og rope på hjelp. Dette er ikke bare fordi det da er en sjanse for at
voldsmannen gir seg, men også for å gjøre den psykologiske bearbeidelsen etterpå lettere.
Av og til er man nødt til å bevege seg i en farlig by. Den tryggeste tiden på døgnet er
tidlig om morgenen, og om mulig bør man legge opp reiseruten slik at man forflytter seg fra
hotellet til flyplassen mellom kl 07 og 10.
Man bør unngå å bo på et hotell som ligger like ved siden av opplagte terrormål, som for
eksempel den Israelske eller Amerikanske ambassade. Forretningsreisende vil kunne rådføre seg
med sikkerhetseksperter, som vil prøve å finne ut om det er noen sikkerhetsrisiko knytet til
hotellet (for eksempel stamsted for journalister fra USA eller eidet av jøder), men for
turistreisende er det vanskelig å forutse mulige terrormål. Imidlertid vil små hoteller sjelden
være terrormål. Det regnes som sikrere å registrere i eget navn enn i firmaets/institusjonens
navn (men gjerne arbeidsgiverens gateadresse), for å redusere risikoen for kidnapping.
Brannstiger kan ikke rekke høyere opp enn til femte etasje. Gjennomgå rømningsveier, helst
med lukkede øyne (jeg gjør alltid det).
Ha en mappe hjemme hvor sekretæren eller ektefellen kan finne reiserute, hotellreservasjoner,
kopi av kredittkort, flybilletter, pass og reiseforsikringsdokument, nummer på reisesjekker,
eventuelle helseopplysninger (sykdommer, brilleseddel, vaksinasjonskort) og e-postadresse.
Det er god sikkerhet å reise så lett som mulig, man er mindre opplagt mål for tyveri, og man
kommer først i drosjekøen på flyplassen om man slipper å vente ved bagasjebåndet. Drosjekøer er
et typisk lommetyvområde. Verdisaker er tryggest på maven, på innsiden av beltet. Et vanlig
lommetyvtrick er avledning: for eksempel kan én søle ketchup på klærne, mens en annen prøver å
hjelpe til med å tørke bort, samtidig som en tredje person stjeler fra lommene. Husk at alle
tyverier må politianmeldes, ellers får man ikke erstatning.
Det er en fordel å kunne språket i landet, også fra et sikkerhetssynspunkt. I alle fall ord
for "hjelp", "brann", "lege" og "politi". Skaff et kart over stedet så fort som mulig.
Trafikkulykker er en av de viktigste dødsårsaker hos nordmenn på ferie. Hos oss er
trafikksikkerhet et offentlig ansvar, man har gatelys, fortau, refleksbrikker, fartsgrenser og
påbud om å bruke bilbelter. Dette er ikke alltid tilfelle i sydlige land. Det frarådes å kjøre
bil etter mørkets frembrudd, og fremfor alt ikke i alkoholpåvirket tilstand. Ofte kan det være
mer fornuftig å leie en sjåfør enn å kjøre selv. Lokale sjåfører er vant til den lokale
trafikken, og om det skulle skje et uhell vil det være sjåføren som har ansvaret. Noen gir råd
om å kjøre videre dersom man kjører på noen, men det er etter min mening helt forkastelig.
Selvfølgelig må man forsøke å hjelpe, selv om det skulle innebære en risiko.
Motorsykkel er et farlig fremkomstmiddel. I for eksempel Thailand får man leie motorsykkel
uten å ha noen erfaring på forhånd, uten hjelm og i en kaotisk trafikk. Dette er noe av det
farligste en turist kan foreta seg, nest etter det å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen!
Vi fraråder på det sterkeste å ha tilfeldig sex med lokalbefolkningen når man er ute på reiser.
For det første er damer (eller herrer) man plukker opp på en bar i et fattig land med stor
sannsynlighet HIV-positive. For det andre er prostitusjon over alt et anliggende for organisert
kriminalitet. Man går inn i den organiserte kriminalitets sfære ved å kjøpe sex. Om man bruker
prostituerte bør det foregå i den relative sikkerheten ens eget hotellrom byr på, og man må for
all del bruke kondom, som reduserer risikoen for seksuelt overførbare sykdommer.
Utenriksdepartementet har laget en fin internettside som heter
Landsider, hvor man finner en rekke nyttige råd før reiser, en adresseliste over norske
utenriksstasjoner, og råd om hva man kan foreta seg om uhellet skulle være ute. Denne linken
kan være svært god å ha under reisen. Det går også an å ringe til Konsulatseksjonen i UD, tlf 22 24 38 40 eller 22 24 38 99.
Det er også viktig å ha reiseforsikring som dekker den aktuelle typen reise man skal på, både
når det gjelder varighet, og type risikoadferd man skal bedrive. For nærmere opplysninger,
se nettsiden til Europeiske Reiseforsikring.