Vaksiner mot flåttbårne sykdommer i Norge

Av lege Gunnar Hasle


Den vanlige nordeuropeiske skogflåtten Ixodes ricinus, fra venstre: larve, nymfe, voksen hann og voksen hunn før og etter matinntak.
Foto: Gunnar Hasle
Det er to flåttbårne sykdommer på mennesker som er aktuelle i Norge: Borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Disse to sykdommene er vidt forskjellige.

Borreliose har vi hatt er i mange år. Sykdommen starter med et rødt utslett (Erythema chronicum migrans, ECM), som sprer seg ut fra stedet hvor flåtten har festet seg. Om dette utslettet opptrer skal det behandles (se Norsk legemiddelhåndbok). Om det ikke behandles kan det oppstå senfølger i form av neurologisk symptomer, kronisk slapphet, leddplager og/eller kroniske hudforandringer. Om diagnosen stilles sent kan det bli varige skader. Borreliavaksinen, som nå er avregistrert, hjalp mot den Borrelia-arten som er vanlig i USA, men ikke mot dem som er vanlige i Norge.

Den andre sykdommen, TBE (tick-borne encephalitis), har nylig kommet til Norge, men er vel kjent fra Sentraleuropa. Sykdommen gir en akutt hjernebetennelse, som har en dødelighet på ca en prosent, og ca 20% får varige neurologiske skader. Siden 1994 har det vært meldt 55 tilfeller av TBE i Norge. Mange av dem med tilknytning til Tromøya ved Arendal.

Mot denne sykdommen har vi en effektiv vaksine. Vi får stadig spørsmål om det anbefales vaksine mot denne sykdommen. Med så få tilfeller som vi har hatt hittil, er det langt igjen til at vi kan gå ut med en offentlig anbefaling om at alle som oppholder seg deler av året på Sørlandet skal ha vaksinen. Det ville koste over Kr 1000.- per person, og det kan ikke det offentlige betale. Om rike mennesker med landsted i de aktuelle områdene ønsker vaksinen, og betaler den selv, vil man selvfølgelig ikke nekte dem det.


Hvem skal ha TBE-vaksine?

Orienteringsløpere som skal konkurrere i Baltikum eller Sentral-Europa. De som skal på teltturer eller speiderturer i disse områdene. Folk som har hytte i eller skal flytte til høyendemiske områder

Jeg holder på med doktorgradsstudier om blant annet spredningen av TBE, og vi kommer til å undersøke blodprøver fra kuer langs kysten for å se om de har hatt denne smitten. Så langt har jeg undersøkt 25 kuer på Jomfruland, hvor det er smekkfullt av flått. Kuene har gått på utmarksbeite gjennomsnittlig i to år, ca halvparten av året. De har altså vært ute i terrenget i til sammen 25 år og fått tusenvis av flåttbitt hver, og ingen av dem hadde TBE-antistoffer.

Om jeg hadde vært rik og hatt hytte på Tromøya, hvor vi har gode holdepunkter for at smitten finnes, ville jeg nok ha vaksinert min egen familie. Når det gjelder andre steder, vil jeg avvente videre undersøkelser.

Om man vil ta vaksinen må man ta to doser, med en til tre måneders mellomrom. Det gir noe beskyttelse i ett år. Etter fem til tolv måneder settes en tredje dose, og da er man 100% beskyttet i tre år. Det beste er å sette to doser om høsten, og tredje dose ved sesongstart neste vår. Uansett bør man bruke Myggmelk. Huden bør inspiseres hver dag, med tanke på flått. Bråtebrann rundt huset om våren reduserer den lokale flåttmengden.