Fagportal-forside       Hvilke vaksiner trenger jeg?       Prisliste       Kart og åpningstider      Publikumssider

 

Gravide på reise

Gravide skal ikke ha levende vaksiner (BCG, gulfeber, meslinger, røde hunder, levende poliovaksine og levende tyfoidvaksine). Ved Reiseklinikken fraråder vi i utgangspunktet gravide å reise til veldig eksotiske reisemål, graviditet er tross alt det viktigste som finnes. Dersom de likevel velger å reise, tror vi at moren og barnet er mest tjent med at hepatitt A-vaksine og difteri-, tetanus-, kikhoste- og poliovaksine (Boostrix polio) gis. Kikhostevaksine til moren beskytter barnet mot kikhoste før barnet selv kan vaksineres;

Man må uansett ha avklart med sin lege eller jordmor at det ikke foreligger komplikasjoner som tilsier at man ikke bør reise : Hjerteklaffefeil og hjertesvikt, tidligere blodpropp, alvorlig anemi, kronisk lungesykdom, tidligere abort, truende abort eller vaginalblødninger, livmorhalssvikt, tidligere svangerskap utenfor livmoren, vannavgang, feil med morkaken, flere fostre, tidligere svangerskapsforgiftning, betydelige vanskeligheter med å bli gravid og om man er førstegangsfødende over 35 eller under 15 år.

I sydlige land er det økt risiko for fosterskadelige infeksjoner, som toxoplasmose og CMV(cytomegalovirus). Malaria og tyfoidfeber er farligere for gravide enn andre, og fører ofte til spontan abort. Gravide får også av en eller annen grunn lettere malaria enn andre. Ved høy feber er det fare for overoppheting av fosteret, da fostertemperaturen er ca. 1 grad høyere enn morens. Fosteret kan også bli overopphetet ved stekende sol mot en gravid mave. Mange spør om man kan ta malariamedisin når man er gravid. Svaret er da at om man tross våre råd velger å reise som gravid til et område med stor risiko for malaria, er sykdommen mye farligere enn malariamedisinene Malarone og Lariam.

Se
Folhehelseinstituttets råd vedrørende gravide, potensielt gravide og menn som kanskje kan gjøre noen gravide ved reiser til områder hvor det forekommer Zika-virus.

Lange flyreiser og graviditet gir hver for seg økt risiko for blodpropp, og i kombinasjon blir risikoen betydelig. Det er derfor viktig at gravide går mye under flyreisen. I følge IATA’s retningslinjer kan gravide reise med fly inntil svangerskapsuke 36, og kun fire timers flyreiser uten mellomlanding i uke 36 og 37. Fra og med uke 38 er det ikke lov å fly. Ødemer, og sannsynligvis blodpropp kan forebygges ved å bruke elastiske strømper. Se også Blodpropp ved flyreiser.

Gravide skal ikke oppholde seg og spesielt ikke overnatte i ekstreme høyder. Om det ikke er et risikosvangerskap kan man sannsynligvis sove i opptil 3000 moh uten særlige problemer, men ikke høyere enn det, se Altitude Medicine. Turer til toppen av Kilimanjaro er helt utelukket for gravide. Gravide har ikke lov til å dykke.

Skal man råde gravide fra å reise?

Dette er et dilemma. Ved Reiseklinikken fraråder vi i utgangspunktet gravide å reise til veldig eksotiske reisemål, graviditet er tross alt det viktigste som finnes. Mange ringer og spør, fordi de har fått vite om graviditeten etter at flybilletten er kjøpt. Billetten refunderes normalt ikke av reiseforsikringen. Dersom reisen ikke allerede er kjøpt og betalt anbefaler jeg å ta ferien innenfor Europa, og praktisere god mathygiene for å unngå toxoplasmose. Om de har betalt en reise til Afrika eller Asia kan vi ikke godt anbefale dem å avskrive alle disse pengene og holde seg hjemme, men da blir de generelle forholdsreglene (mat, vann, insektstikk) ekstra viktige. Gravide skal eventuelt ha fritagelsesattest for gulfebervaksine. Malariaprofylakse må diskuteres i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller vil det være mulig å modifisere reiseruten, slik at malariarisikoen blir minst mulig.

Gravide bør ikke reise til land hvor det forekommer utbrudd av Zikavirus, se intervju med Gunnar Hasle på TV2 Nyhetskanalen.

Barn på reise.

Se også min reportasje fra et
"reisemedisinsk feltarbeid" med fire barn i Thailand.

De viktigste vaksinene, DTP, Hib-polio og MMR har barna allerede, dersom foreldrene ikke har nektet vaksinering. Men det er viktig å spørre foreldrene om dette. Barn under ett år trenger ingen andre vaksiner. For barn over ett år er det ved korttidsopphold bare hepatitt A og eventuelt gulfeber som er aktuelt, ved langtidsopphold kan det være aktuelt med hepatitt B, tyfoidfeber, rabies og meningokokkvaksine.

Små barn (under 4 år)


Barn liker ikke å bli vaksinert, selv om Gunnar Hasle gjør det så smertefritt som mulig.
Foto: Alexander Nordahl/Dagbladet
Immunforsvaret er ikke modent før barn er fire-fem år gamle. Før det vil risikoen for alvorlige infeksjoner være mye større enn hos større barn. Dette gjelder både malaria, mave-/tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

Den største faren er akutt diaré, så det er ekstremt viktig å praktisere god mat-, vann- og håndhygiene. Barn skal ikke ha stoppende midler, væsketapet skal erstattes med sukker-salt-løsning (oral rehydration solution, ORS). Cola regnes ikke lenger som en god rehydreringsvæske. Morsmelk er den beste ORS, og den beste måten å forebygge akutt diaré på. Når det gjelder de minste barna bør det overveies å ta rotavirusvaksine, som kan tas fra 6-24 ukers alder. Rotavirus er ansvarlig for over en tredjedel av alle dødsfall på grunn av diaré hos barn i fattige land, og det overveies nå å innføre vaksine mot denne sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Barn plages mer av varmen enn voksne. De må derfor få lov til å drikke rikelig. De er lett utsatt for småskader og dermed sårinfeksjoner, så man må ha med plaster og væske til å rense sår med, for eksempel klorhexidin. Huden er mer utsatt for solforbrenning enn hos voksne.

Man må i god tid sørge for å planlegge et raskere utført basisvaksinasjonsprogram. MMR-vaksinen kan gis helt ned til 9 mnd alder, men den vil da ikke være tellende dose i barnevaksinasjonsprogrammet. Før opphold i områder hvor hepatitt A forekommer bør alle barn over ett år ha hepatitt A vaksine, for å unngå at de sprer hepatittsmitte når de kommer hjem til Norge. Dette er spesielt viktig når det gjelder innvandrerbarn fra fattige land.

Risikoen for at en viral luftveisinfeksjon skal utvikle seg til en bakteriell lungebetennelse er mye større i tropene enn i Norge. Dette gjelder både barn og voksne, men for de minste barna er dette mye farligere enn for voksne. Det er også vanskeligere å diagnoistisere infeksjonssykdommer hos små barn, da symptomene ofte er helt uspesifikke (feber, kvalme, barnet ser sykt ut).

Hyppigste årsak til feber hos barn som kommer til lege i Thailand er denguefeber. Denne sykdommen er farligere å få andre eller tredje gang enn første gang.

Barn skriker ofte på fly, både på grunn av dårlig søvn (støy, vibrasjon, tidsforskyvning), og trykkforholdene i ørene. Det finnes ingen absolutt nedre aldersgrense for å fly.

Dersom barnet skulle bli alvorlig sykt er man ikke alltid garantert at det er en god pediatrisk avdeling i nærheten.

Malarone vil i de fleste tilfeller være den beste malariamedisinen til barn ved korttidsopphold i høyrisikoområder. Ved lengre opphold bør det forsøkes Lariam, men det kan av og til gi alvorlige psykiske bivirkninger, og det kan det være vanskelig å finne ut av når det gjelder de minste barna. Malarone er ikke godkjent til bruk for barn under 10 kg, og da er Lariam eneste alternativ.

Man kan spørre seg om hensikten med å ha med seg svært små barn på ferie til eksotiske reisemål. I alle fall gjelder det å velge reisemål hvor det er liten eller ingen risiko for malaria, med rolige politiske forhold og med et brukbart helsevesen. Eksempler på slike land er Thailand, Seyshellene, Mauritius og Spania (Kanariøyene).

Mitt klare råd er å vente med de mer eksotiske reisemålene til det minste barnet har fylt minst fem år. Før det er en skogstur eller en dag på standen med foreldrene, eller kanskje en tur til Danmark mer enn stort nok ferieopplegg. Men når ungene først er store nok, må det også sies at det er svært kontaktskapende med barn på reiser.

Vi må skille mellom korte feriereiser og langtidsopphold, for eksempel i arbeidsøyemed. Å få bo noen år i tropene som småbarnsfamilie er et privilegium.

Større barn

Spesielt i byer: Ha klare rutiner for å finne hverandre. Gi barna beskjed om at om de ikke kan se Mor eller Far må de ikke løpe for å prøve å finne dem igjen, men stå stille og vente til en av foreldrene kommer tilbake. Om det skulle skje at de går på for eksempel et T-banetog og foreldrene ikke kommer på, må de gå av på neste stasjon og vente på foreldrene der. Foreldrene vil være med det neste toget. Om det er barnet som ikke har kommet seg på mens foreldrene blir med toget skal barnet vente der det er, til foreldrene kommer tilbake. Og selvfølgelig: bli ikke med fremmede, og skrik på hjelp hvis noen prøver å ta dem med seg.

Hold avstand til aper, hunder og katter. Vi har ikke som rutine å rabiesvaksine turister. Det er sjelden turister får rabies, men et hundebitt, med påfølgende legebesøk og vaksinering dag 1, 3, 7, 14 og 28 er mer enn nok til å ødelegge ferien for hele familien.

Snorkling og dykking er det morsomste man kan gjøre i tropene. La aldri et barn snorkle alene. Nesten alt man ser i korallrevene har enten tenner, pigger, gift eller skarpe kanter man kan rive seg opp og få infeksjoner av. Det Margrethe Munthe-aktige "bare se, men ikke røre" gjelder mer i korallrevene enn noe annet sted. Konussnegler er vakre, men har en giftbrodd som gjør dem like farlige å ta opp som slanger.

La ikke barna gå inn i vegetasjonen, spesielt ikke barbent, det er stor risiko for å få hakeorm, om man går barbent i tropene. Slanger biter sjelden turister, men risikoen er der. Det er barn og fulle voksne som lettest blir bitt.

Fulle voksne med barn på reise er for øvrig det verste som finnes.

Sist oppdatert 3. mai 2016.

Søk i dette nettstedet:


Viktig informasjon og forbehold